Skrevet: 14.11.2012 19:38


Alle har en mørk hemmelighet som de går og bærer på. Jeg har holdt på min i 2 år. Noen vet alt. Noen vet litt, og andre vet ingenting. For 2 år siden bodde jeg på Rjukan. Min hjemby. I flere dager gikk jeg og viste at jeg var syk, men ikke hvordan syk. Det er utrolig tungt å gå å vite at man er syk uten å vite hva det er. Skolen begynte å falle i biter, og jeg klarte ikke å holde mote oppe. Jeg begynte å dytte de jeg var glad i fra meg, og de som stod meg nærmest. Alt jeg ønsket var bare å flykte og bli frisk. Etter noen måneder gikk jeg til legen og fikk en av mine livs tøffeste beskjeder. "Iselin, du har møtt veggen. Du vil ikke klare dette skoleåret eller noe annet. Du trenger en pause." En pause? Hvordan kan man ta en pause fra livet? Det er jo umulig! Spesielt hvis man liker å være aktiv, sosial og god på skolen.  Ikke minst ha en jobb og tjene penger. Da jeg kom hjem knakk jeg sammen i tårer og ringte mamma. Akkurat at da ville jeg bare legge meg i armene til mamma å gråte, men hun var på andre siden av Norge. Nemlig Bergen. Jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre eller hvordan jeg skulle klare å fullføre resten av dagen. Noen uker senere kom mamma over for å flytte meg tilbake til Bergen. Ha det Rjukan og livet mitt der.

Jeg er en sta person, så jeg valgte å begynne videre på skolen på nyåret. Som jeg klarte å fullføre! Ikke akkurat med de karakterene jeg ville ha, men det var tøft og jeg klarte det! Igjennom dette skoleåret var jeg mye ut og inn hos legen med tester og diverse. Men jeg fikk ingen svar. Jeg begynte å trene litt. Det var russetid og jobb. Alt jeg ville var å leve som en normal 19 åring. Om dette var riktig? Kanskje ikke så lurt. Sykdommen begynte å krype sakte inn på meg. Med et større skritt for hver dag som gikk.

August 2011 ble jeg innlagt på sykehuset. Ca 14 dager før bryllupet til mamma og Kent. Kent kjørte meg til legen, og vi spøkte med at tenk hvis jeg blir lagt inn nå og bla bla. Selvfølgelig skjedde dette. Etter det har jeg ikke spøkt så mye om akkurat dette temaet. Da jeg kom til legen hadde jeg litt over 40 i feber, og noen utrolig smerter i korsryggen. Jeg ble sendt direkte ned akuttmottaket på Haukeland Universitetsykehus. Smertene i ryggen var så store at jeg ikke klarte mer. Legen ville teste å banke på ryggen min for å sjekke etter. Jeg prøvde alt for og ikke begynne å grine, men mamma sa at her kan vise alt. Så jeg slapp alt og braste ut i gråt av smerter. Jeg hadde fått infeksjon i nyrene. Under de 10 dagene på sykehuset fikk jeg vite at jeg hadde hatt kyssesyken. Det forklarer mye av sykdomsbilde mitt. Da var det nye runder meg tester og blodprøver hos legen.

Etter lang tid fant vi ut at jeg måtte ha ME, utmattelse-syndrom. Det er en ettersykdom fra kyssesyken. Dagene var tunge, og andre dager var lette. Jeg måtte begynne å leve livet mitt på nytt. Akseptere at jeg var syk og velge hva jeg ville gjøre. Flere ganger måtte jeg prioritere hva jeg ville gjøre i løpet av en dag. I perioder var jeg så sliten at jeg ikke orket noen ting. Ikke gå på do en gang. Alt jeg ville var å ligge på soverommet helt mørkt og kaldt.


Alltid har jeg hatt lyst til å ut å reise i verden, så jeg søkte som guide i Ving. Jeg var en av 20 som kom inn på intervju i slutten av mai. Vi fikk vite at det var 10 norske plasser til guideskole, men det var noen heldige som ble sendt ut på slutten av sommersesongen for å stenge ned. Mens det kunne hende hvis de syntes man passet helt perfekt til jobben så kunne du bli sendt ned før. En og en halv uke etter intervjuet fikk beskjed om at jeg hadde fått stilling som Lollo & Bernie animation host (aktivitetguide) på Mallorca og utreise allerede i juni. Jeg tenkte at det var i slutten av juni, og jeg takket selvfølgelig ja. Etter noen dager fikk jeg vite at utreisen min var om ca en uke, nemlig 8. juni. Mamma var veldig redd pga sykdommen min. Om jeg ville klare det eller om det ble for tøft. Jeg tenkte at dette ville gå helt fint siden det er nede i varmen. Varme har en veldig positiv effekt på kroppen.

Ting har gått bra helt til nå. Jeg befinner på Tenerife, og mitt immunforsvar er på bunn. Før jeg reiste fra Mallorca hadde jeg en periode jeg var dårlig. Jeg fikk virus på øyet bland annet. Nå ligger jeg på sofaen og er sykemeldt i en uke. Kroppen min har klart og fått urinveisinfeksjon (blærekatar) og det har spredd seg opp til venstre nyre. Så det gjør skitt vondt! Har fått medisiner så håper ting vil bli bra raskt... Er utrolig kjedelig å ligge hjemme, og ikke gjøre noen ting. Heldigvis har jeg internett og en kjæreste som lyser opp hverdagen min. Han var så søt og reiste hjem i pausen sin i går bare for å se om det gikk fint med meg. Min største medisin her nede!




Dette er et overblikk over min mørke sykdom. Jeg vil ikke gå dypt inn på alt. For meg blir det litt for privat.

 

# Har du spørsmål kan du sende meg en mail.



6 kommentarer på "My dark secret"




Kommentarer

Ojj! Håper det går bra, VERDENS BESTE STORESØSTER! <3

14.11.2012, kl.19:41 URL: http://Lylo.blogg.no

Utrolig bra skrevet, kjente en klump i magen når jeg leste dette håper det går bra nå! Du har en utrolig bra blogg med bra innlegg! #blir fast leser#

Blir superglad for kommentar tilbake!<3

14.11.2012, kl.20:26 URL: http://xe.blogg.no
Malin Victoria

Huff, trist og lese Iselin. Sender deg en varm klem, og husk alltid at det ordner seg for snille jenter. Glad i deg! Klem Malin Victoria

14.11.2012, kl.20:30 URL:

Elisabeth: Tusen takk! Utrolig koselig å høre sånn! :)

15.11.2012, kl.12:11 URL: http://igmi.blogg.no/

Malin Victoria: Tusen takk <3 God klem tilbake!

15.11.2012, kl.12:11 URL: http://igmi.blogg.no/
Sissi

Du er alltid i mitt hjerte, kjære du<3

22.11.2012, kl.20:34 URL:

Legg igjen en hilsen



Navn:


Mail:


Bloggadresse:


Din kommentar:


hits