Skrevet: 16.11.2012 18:37


Hei igjen :)
Dette innlegget vil jeg skrive til min lillebror der hjemme i Norge!

 

Kjære lillebror!

Gratulerer så utrolig masse med dagen! 5 år allerede, og til neste år begynner du på skolen.

Tiden går alt for fort. Jeg kunne virkelig ønske jeg var der hos dere og feiret dagen din.  

Håper du får mange fine gaver, en kjempe stor kake og håper du har hatt super dag!

Jeg møtte en bompibjørn i går, og han sa at jeg skulle si gratulerer med dagen til deg ;)

Savner deg masse lille venn!

Stor bursdagsklem fra storesøster Iselin



 




Skrevet: 16.11.2012 17:47


Jaja! Nå er hele destinasjonen og dykker, og jeg ligger hjemme. Vi har nemlig Kick Off her nede. Så dette suger max! Heldigvis får jeg vært med på middagen, men orker ikke noe mer enn det. Så det er helt greit for meg.

Så nå koser jeg meg med Disney film og ligger på sofaen og tenger. Helt okei for meg. Men jeg elsker å dykke... Blæ!

Akkurat ferdig med denne her.




Skrevet: 15.11.2012 17:05


Nå har jeg akkurat skypet med verdens beste mamma! Hun gikk igjennom skapet mitt sånn at jeg kunne se om jeg savnet noe klær. Er så utrolig godt å få skypet med mamma, men gjør det alt for sjeldent!

Har satt mamma på strikkeoppdrag. Spurte henne om hun kunne strikke et par gode varme sokker som jeg fant på we heart it. Hun skulle se om hun kunne gjøre det. Woooho!







Skrevet: 15.11.2012 15:55


Julen er den beste tiden på året. Tiden jeg virkelig elsker. Kose seg under pledd, varm kakao og gode filmer. Eller den følelsen du får når hele familien er samlet på julaften med god middag. Ah! Får gode grøssninger bare med å tenke på det. Men i år så kommer det til å bli noe helt annet. Ser jeg ut vinduet ser jeg palmer... Ikke særlig julestemning! Og på julaften kommer jeg ikke til å se familien min. Får vel skype, men det tror jeg kommer til å bli tøft. Får heller prøve å gjøre best ut av det her nede. Hørt noe snakk om at vi jobber halve dagen på hotellet, og på kvelden skal vi spise middag på  SunWing. Har lastet ned julefilmer. Som disney klassikerne, Tre nøtter til Askpepott som blir vist på NRK1 og Grevinnen og Hovmesteren. Håper denne julen vil bli like fin som jeg skulle vært hjemme. Har en flott kjæreste og et team jeg kan skape julestemming med.



#Hva gjør du på julaften/juletiden? #Hvilken årstid syntes du er best?




Skrevet: 14.11.2012 19:38


Alle har en mørk hemmelighet som de går og bærer på. Jeg har holdt på min i 2 år. Noen vet alt. Noen vet litt, og andre vet ingenting. For 2 år siden bodde jeg på Rjukan. Min hjemby. I flere dager gikk jeg og viste at jeg var syk, men ikke hvordan syk. Det er utrolig tungt å gå å vite at man er syk uten å vite hva det er. Skolen begynte å falle i biter, og jeg klarte ikke å holde mote oppe. Jeg begynte å dytte de jeg var glad i fra meg, og de som stod meg nærmest. Alt jeg ønsket var bare å flykte og bli frisk. Etter noen måneder gikk jeg til legen og fikk en av mine livs tøffeste beskjeder. "Iselin, du har møtt veggen. Du vil ikke klare dette skoleåret eller noe annet. Du trenger en pause." En pause? Hvordan kan man ta en pause fra livet? Det er jo umulig! Spesielt hvis man liker å være aktiv, sosial og god på skolen.  Ikke minst ha en jobb og tjene penger. Da jeg kom hjem knakk jeg sammen i tårer og ringte mamma. Akkurat at da ville jeg bare legge meg i armene til mamma å gråte, men hun var på andre siden av Norge. Nemlig Bergen. Jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre eller hvordan jeg skulle klare å fullføre resten av dagen. Noen uker senere kom mamma over for å flytte meg tilbake til Bergen. Ha det Rjukan og livet mitt der.

Jeg er en sta person, så jeg valgte å begynne videre på skolen på nyåret. Som jeg klarte å fullføre! Ikke akkurat med de karakterene jeg ville ha, men det var tøft og jeg klarte det! Igjennom dette skoleåret var jeg mye ut og inn hos legen med tester og diverse. Men jeg fikk ingen svar. Jeg begynte å trene litt. Det var russetid og jobb. Alt jeg ville var å leve som en normal 19 åring. Om dette var riktig? Kanskje ikke så lurt. Sykdommen begynte å krype sakte inn på meg. Med et større skritt for hver dag som gikk.

August 2011 ble jeg innlagt på sykehuset. Ca 14 dager før bryllupet til mamma og Kent. Kent kjørte meg til legen, og vi spøkte med at tenk hvis jeg blir lagt inn nå og bla bla. Selvfølgelig skjedde dette. Etter det har jeg ikke spøkt så mye om akkurat dette temaet. Da jeg kom til legen hadde jeg litt over 40 i feber, og noen utrolig smerter i korsryggen. Jeg ble sendt direkte ned akuttmottaket på Haukeland Universitetsykehus. Smertene i ryggen var så store at jeg ikke klarte mer. Legen ville teste å banke på ryggen min for å sjekke etter. Jeg prøvde alt for og ikke begynne å grine, men mamma sa at her kan vise alt. Så jeg slapp alt og braste ut i gråt av smerter. Jeg hadde fått infeksjon i nyrene. Under de 10 dagene på sykehuset fikk jeg vite at jeg hadde hatt kyssesyken. Det forklarer mye av sykdomsbilde mitt. Da var det nye runder meg tester og blodprøver hos legen.

Etter lang tid fant vi ut at jeg måtte ha ME, utmattelse-syndrom. Det er en ettersykdom fra kyssesyken. Dagene var tunge, og andre dager var lette. Jeg måtte begynne å leve livet mitt på nytt. Akseptere at jeg var syk og velge hva jeg ville gjøre. Flere ganger måtte jeg prioritere hva jeg ville gjøre i løpet av en dag. I perioder var jeg så sliten at jeg ikke orket noen ting. Ikke gå på do en gang. Alt jeg ville var å ligge på soverommet helt mørkt og kaldt.


Alltid har jeg hatt lyst til å ut å reise i verden, så jeg søkte som guide i Ving. Jeg var en av 20 som kom inn på intervju i slutten av mai. Vi fikk vite at det var 10 norske plasser til guideskole, men det var noen heldige som ble sendt ut på slutten av sommersesongen for å stenge ned. Mens det kunne hende hvis de syntes man passet helt perfekt til jobben så kunne du bli sendt ned før. En og en halv uke etter intervjuet fikk beskjed om at jeg hadde fått stilling som Lollo & Bernie animation host (aktivitetguide) på Mallorca og utreise allerede i juni. Jeg tenkte at det var i slutten av juni, og jeg takket selvfølgelig ja. Etter noen dager fikk jeg vite at utreisen min var om ca en uke, nemlig 8. juni. Mamma var veldig redd pga sykdommen min. Om jeg ville klare det eller om det ble for tøft. Jeg tenkte at dette ville gå helt fint siden det er nede i varmen. Varme har en veldig positiv effekt på kroppen.

Ting har gått bra helt til nå. Jeg befinner på Tenerife, og mitt immunforsvar er på bunn. Før jeg reiste fra Mallorca hadde jeg en periode jeg var dårlig. Jeg fikk virus på øyet bland annet. Nå ligger jeg på sofaen og er sykemeldt i en uke. Kroppen min har klart og fått urinveisinfeksjon (blærekatar) og det har spredd seg opp til venstre nyre. Så det gjør skitt vondt! Har fått medisiner så håper ting vil bli bra raskt... Er utrolig kjedelig å ligge hjemme, og ikke gjøre noen ting. Heldigvis har jeg internett og en kjæreste som lyser opp hverdagen min. Han var så søt og reiste hjem i pausen sin i går bare for å se om det gikk fint med meg. Min største medisin her nede!




Dette er et overblikk over min mørke sykdom. Jeg vil ikke gå dypt inn på alt. For meg blir det litt for privat.

 

# Har du spørsmål kan du sende meg en mail.




Skrevet: 14.11.2012 19:14


Yes, da er det tid for spørsmålsrunde.

 # Spørr meg om hva som helst! So come on ;)








Skrevet: 07.11.2012 22:14


Takk for Nordic Kitchen og nordisk mat som ligger 2 min fra oss og True Blood :)




Skrevet: 04.11.2012 12:45


Jeg har fått mange sprøsmål om forlovelsen mellom meg og Anton. Vi jobbet sammen på Alcudia, og der startet alt. Etter noen månder gikk alt naturlig mellom oss. Kjemien og sommerfuglene kom litt etter litt. Noe som var helt fantastisk. Han er gutt jeg aldri vil la gå. Rundt han føler jeg meg komplett og tiden stopper helt.

Anton overrasket meg veldig da han spurte meg om jeg ville forlove meg. Jeg har aldri blitt så glad og sjokket på en gang. 

Jeg hadde akkurat dusjet og stelt meg. Da jeg kom ut av badet skrek han "Ikke se! Du må ikke komme ut! Ikke se". Jeg skal ikke se, men jeg begynte å lure på hva han drev på med. Så kommer han med en lue som jeg skal dra ned forand øyene for å ikke se. Han fører meg ut på verandaen og tar av meg lua. Der han satt fram to vinglass og rødvin. Jeg klarer ikke å oppfatte med en gang hva som var så spesielt. Etter noen sekunder oppfatter jeg at det ligger en smykkeboks under glasset mitt. Som alle andre jenter blir jeg helt satt ut og åpner boksen. I boksen ligger det et fargeleggingsark som han hadde skrevet på. Da jeg leser siste settning så ser jeg på han. Sier han "Iselin, jeg elsker deg. Vil du forlove deg med meg?" Selvfølgelig sa jeg ja!! Dagen etter gikk vi i 6 timer for å finne den ringen vi ville ha. Anton sa at han ikke hadde noe mening om hvordan den skulle se ut, men da vi begynte å se på ringene kom det en mening etter den andre. Så til slutt fant vi den vi ville ha. Nå venter vi bare på at den skal komme fra Italia i riktig størrelse. Den er i stål med stein. Og ja, meg og Anton har helt like ringer. Jeg er spent på om Anton klarer å gå med ringen siden han ikke liker å gå med ring. Nå gleder jeg meg til å tilbringe resten av livet mitt sammen med han. Det blir nok ikke noe bryllup til sommeren som noen har spurt om. Vi er guider = Ikke bra lønn og man er alt for reiselysten. Så vi får ventet til den gangen vi har penger til det, og når det passer :)




 






hits