Skrevet: 19.12.2012 15:24



Unuin Jack Denim Shorts // GEM-Studded Baggy Jeans // Lapel Jacket


Bayswater Clutch Wallet // Lily // Bayswater


Canvas Clipper // Henry Duffle // Wash Case // Pocket Book (Agenda)




Skrevet: 14.11.2012 19:38


Alle har en mørk hemmelighet som de går og bærer på. Jeg har holdt på min i 2 år. Noen vet alt. Noen vet litt, og andre vet ingenting. For 2 år siden bodde jeg på Rjukan. Min hjemby. I flere dager gikk jeg og viste at jeg var syk, men ikke hvordan syk. Det er utrolig tungt å gå å vite at man er syk uten å vite hva det er. Skolen begynte å falle i biter, og jeg klarte ikke å holde mote oppe. Jeg begynte å dytte de jeg var glad i fra meg, og de som stod meg nærmest. Alt jeg ønsket var bare å flykte og bli frisk. Etter noen måneder gikk jeg til legen og fikk en av mine livs tøffeste beskjeder. "Iselin, du har møtt veggen. Du vil ikke klare dette skoleåret eller noe annet. Du trenger en pause." En pause? Hvordan kan man ta en pause fra livet? Det er jo umulig! Spesielt hvis man liker å være aktiv, sosial og god på skolen.  Ikke minst ha en jobb og tjene penger. Da jeg kom hjem knakk jeg sammen i tårer og ringte mamma. Akkurat at da ville jeg bare legge meg i armene til mamma å gråte, men hun var på andre siden av Norge. Nemlig Bergen. Jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre eller hvordan jeg skulle klare å fullføre resten av dagen. Noen uker senere kom mamma over for å flytte meg tilbake til Bergen. Ha det Rjukan og livet mitt der.

Jeg er en sta person, så jeg valgte å begynne videre på skolen på nyåret. Som jeg klarte å fullføre! Ikke akkurat med de karakterene jeg ville ha, men det var tøft og jeg klarte det! Igjennom dette skoleåret var jeg mye ut og inn hos legen med tester og diverse. Men jeg fikk ingen svar. Jeg begynte å trene litt. Det var russetid og jobb. Alt jeg ville var å leve som en normal 19 åring. Om dette var riktig? Kanskje ikke så lurt. Sykdommen begynte å krype sakte inn på meg. Med et større skritt for hver dag som gikk.

August 2011 ble jeg innlagt på sykehuset. Ca 14 dager før bryllupet til mamma og Kent. Kent kjørte meg til legen, og vi spøkte med at tenk hvis jeg blir lagt inn nå og bla bla. Selvfølgelig skjedde dette. Etter det har jeg ikke spøkt så mye om akkurat dette temaet. Da jeg kom til legen hadde jeg litt over 40 i feber, og noen utrolig smerter i korsryggen. Jeg ble sendt direkte ned akuttmottaket på Haukeland Universitetsykehus. Smertene i ryggen var så store at jeg ikke klarte mer. Legen ville teste å banke på ryggen min for å sjekke etter. Jeg prøvde alt for og ikke begynne å grine, men mamma sa at her kan vise alt. Så jeg slapp alt og braste ut i gråt av smerter. Jeg hadde fått infeksjon i nyrene. Under de 10 dagene på sykehuset fikk jeg vite at jeg hadde hatt kyssesyken. Det forklarer mye av sykdomsbilde mitt. Da var det nye runder meg tester og blodprøver hos legen.

Etter lang tid fant vi ut at jeg måtte ha ME, utmattelse-syndrom. Det er en ettersykdom fra kyssesyken. Dagene var tunge, og andre dager var lette. Jeg måtte begynne å leve livet mitt på nytt. Akseptere at jeg var syk og velge hva jeg ville gjøre. Flere ganger måtte jeg prioritere hva jeg ville gjøre i løpet av en dag. I perioder var jeg så sliten at jeg ikke orket noen ting. Ikke gå på do en gang. Alt jeg ville var å ligge på soverommet helt mørkt og kaldt.


Alltid har jeg hatt lyst til å ut å reise i verden, så jeg søkte som guide i Ving. Jeg var en av 20 som kom inn på intervju i slutten av mai. Vi fikk vite at det var 10 norske plasser til guideskole, men det var noen heldige som ble sendt ut på slutten av sommersesongen for å stenge ned. Mens det kunne hende hvis de syntes man passet helt perfekt til jobben så kunne du bli sendt ned før. En og en halv uke etter intervjuet fikk beskjed om at jeg hadde fått stilling som Lollo & Bernie animation host (aktivitetguide) på Mallorca og utreise allerede i juni. Jeg tenkte at det var i slutten av juni, og jeg takket selvfølgelig ja. Etter noen dager fikk jeg vite at utreisen min var om ca en uke, nemlig 8. juni. Mamma var veldig redd pga sykdommen min. Om jeg ville klare det eller om det ble for tøft. Jeg tenkte at dette ville gå helt fint siden det er nede i varmen. Varme har en veldig positiv effekt på kroppen.

Ting har gått bra helt til nå. Jeg befinner på Tenerife, og mitt immunforsvar er på bunn. Før jeg reiste fra Mallorca hadde jeg en periode jeg var dårlig. Jeg fikk virus på øyet bland annet. Nå ligger jeg på sofaen og er sykemeldt i en uke. Kroppen min har klart og fått urinveisinfeksjon (blærekatar) og det har spredd seg opp til venstre nyre. Så det gjør skitt vondt! Har fått medisiner så håper ting vil bli bra raskt... Er utrolig kjedelig å ligge hjemme, og ikke gjøre noen ting. Heldigvis har jeg internett og en kjæreste som lyser opp hverdagen min. Han var så søt og reiste hjem i pausen sin i går bare for å se om det gikk fint med meg. Min største medisin her nede!




Dette er et overblikk over min mørke sykdom. Jeg vil ikke gå dypt inn på alt. For meg blir det litt for privat.

 

# Har du spørsmål kan du sende meg en mail.




Skrevet: 09.10.2012 22:15


Ting er vanskelig når det gjelder å elske eller like noen. Man forventer en ting fra den mosatte part. Plutselig er ting bra, og plutselig er ting noe helt annet. Jeg vet jeg elsker en person som står meg nært, og noen ganger føles det ut som han ikke tror det selv. Jeg mener alt hva jeg sier men forsatt klarer ikke han å stole på meg.. Hva gjør man da?! Et forhold mellom to person går på stole på hverandre, og ikke tro at den andre lyver eller spiller et spill. Det gjelder alle! Uansett om det er venninner, kompiser eller kjærester. Å stole på en er den største tingen. Avstand ødlegger mye der. Uheldigvis...

Å ha en stor kjærlighet til en er tøft uansett hvordan man velger at ting skal være... Du som sitter der og leser, og du vet at jeg skriver til deg! Du er en person som betyr utrolig mye for meg, og du vil alltid være plasert i mine minner! Første gang jeg tenkte så virkelig på deg gikk det opp for meg hvor tiltrekket jeg egentlig var av deg, og hvor mye jeg ville ha deg. Jeg vil ikke gi slipp på deg. Håper du ikke vil gi slipp på meg...



Min kjærlighet vil alltid være sterk for deg. For du har nemlig trollbindet meg. Jeg er så utrolig glad i deg, og du skal kunne stole på meg. Ellers vil ikke ting gå. Man kan komme å si unnskyld tusen ganger, men hvis man ikke mener det så kan man bare gå.

Jeg er lei av at man skal få kjeft eller begynne å bli sur på hverandre for en liten ting. Det går bare ikke! Unnskyld... Når man skal være rundt hverandre så mye og se hverandre så mye, så skal man klare å være glad i hverande og ha det godt. Ikke gå rundt å være sur på hverandre! Fatt det!

Jeg elsker deg!






hits